Sparer du i egen bolig?

Sparing i egen bolig er noe vi nordmenn er ekstremt gode på. Nordmenn har i snitt 85 % av sin personlige formue investert i bolig. De fleste som betaler ned på huslånet sitt reflekterer egentlig ikke over at de faktisk sparer. Nedbetaling av boliggjeld er altså det, sparing. Det er mange i dag som ikke bare har egen bolig, men også bolig som brukes til utleie. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på fordelene og ulempene ved å spare i egen bolig.

Nedbetaling av boliggjeld har utvilsomme fordeler. Ved å redusere gjelden din vil du stadig betale mindre renter. Man kan derfor si at du har en risikofri avkastning tilsvarende boliglånsrenten. Dette medfører at du kan øke avdragene på selve lånet eller øke andelen av din disponible inntekt som kan brukes til fest og moro (pensjonsguttene kan ikke stå inne for å anbefale verken fest eller moro). I et pensjonsperspektiv er lav gjeld essensielt. Liten eller ingen boliggjeld sørger for å minimere utgiftene til bolig og man kan finansiere drømmetilværelsen sin med langt mindre inntekt enn hvis man er nedsyltet i renter og avdrag.

Eggahus

I Norge har vi blitt godt vant til at boligene våre øker mye i verdi. Dette kan gi stort utbytte for de som eier sekundære boliger, men mindre for de som kun eier sin egen bolig. Man kjøper og selger som kjent i samme marked. Mange tenker at man i godt voksen alder skal selge enebolig eller rekkehus og kjøpe seg en billigere leilighet. Denne tanken er god i teorien, men man ønsker gjerne å ha samme standard, noen ekstra soverom til barnebarn og litt utsikt å nyte sammen med Amaronen på balkongen. Da blir det fort veldig dyrt å kjøpe leilighet, det koster for mer enn man får for sin gamle bopel. 

Så hva mener egentlig pensjonsguttene? Skal man droppe sparing i bolig? Skal alt av sparepenger spekuleres på børsen? Skal sedlene lagres under madrassen? Pensjonsguttene er som vanlig velbalanserte. Vi mener det korrekte er å spre sin sparing. Fortsett å betale ned boliggjelden din til du er på et behagelig nivå, men ikke ignorer fondssparingen heller. Ved langsiktig fondssparing kan en forvente høyere avkastning og pengene er mye lettere tilgjengelig enn hvis du er avhengig av boligsalg eller refinansiering av boliglån for å frigi midler. Det passer fint å minne dere på at aksje og fondskonto lanseres denne uken, les mer på Hvorfor du bør bruke aksjesparekonto i din pensjonssparing!

 

Fordeler med sparing i egen bolig/ nedbetaling av boliglån

  •        Risikofri sparing
  •        Reduserte renteutgifter som gir lavere månedlige utgifter

 

Ulemper med sparing i bolig/ nedbetaling av boliglån

  •       Liten likviditet, salg tar tid og refinansiering medfører kostnader = mindre fleksibilitet
  •       For å frigjøre midler må man gjerne redusere boligstandard, hvem ønsker egentlig det?

 

Pensjonsguttene ønsker å anbefale følgende blogginnlegg for de av oss som elsker å pusse opp:-) Finansnerden liker ikke å pusse opp!

 

P.s

Slik dagens bolig og utlånsmarked utvikler seg må man regne med boligprisutvikling for å få god avkastning på en eventuell sekundærbolig. Det er all grunn til å revidere ens forventninger slik markedet utvikler seg nå. Gjør gode regnestykker før du låner sekundærboligen til pipen og gjør en realistisk sammenligning med investering i fond, askjer eller høyrentekonto. Hadde du turt å låne 2 millioner for å kjøpe Statoilaksjer? Vi behandler sekundærbolig i eget innlegg senere.

P.s.s

Hvis du har gjeld som har høyere rente enn ditt boliglån prioriterer du naturligvis dette før du betaler ekstra ned på huslånet. Pensjonsguttene betaler alltid ned den dyreste gjelden først. Kredittkort, ugunstige billån og forbruksgjeld må prioriteres!

Studielån er i en særstilling i Norge. Renten er sannsynligvis ca like god som boliglånet ditt, men studielånet har noen fiffige detaljer. Den viktigste er den innbakte forsikringen som medfører at lånet er borte vekk dersom du stryker med. Du kan også få rentefritak dersom du mister jobben eller blir syk. Studielånet bør derfor ha lav nedbetalingsprioritet:-)  Les mer om studielån hos våre venner i smartepenger.no

Pensjonsvarsko fra pensjonsguttene!

Med dagens pensjonsordninger har de aller fleste i privat sektor i dag et stort personlig ansvar for å sikre en god pensjonstilværelse. Lønnen du får utbetalt som pensjonist vil komme fra Folketrygden, sparing gjennom pensjonsordningen hos din arbeidsgiver, i tillegg til egen sparing. I figuren nedenfor ser du et stilisert eksempel på hvor dramatisk fallet er for en person med lønn på 500.000 kan bli. Personen kan vente seg en pensjon på bare 311.000 i året! Det er langt fra sikkert at dette er tilstrekkelig til å finansiere den fjonge pensjonstilværelsen du drømmer om!

Pensjonsoversikt

Så hva gjør du? Det er en del tiltak du kan iverksette for å løfte pensjonslønnen din. Fokus her er på pensjonssparing gjennom ditt arbeidsforhold dersom du er ansatt i privat sektor, såkalt Obligatorisk tjenestepensjon. De fleste selskaper har det som kalles Innskuddspensjon. Her setter Arbeidsgiver setter av en fast prosentsats av din lønn til pensjon. Innskudd på minimum 2 % av lønn mellom 1 og 12 G (G er grunnbeløpet i folketrygden, p.t. 93 634). Disse innskuddene vil i de fleste tilfelle forvaltes av et livselskap. Det er arbeidsgiver som bestemmer hvilket selskap dette er. En kjempefordel med denne formen for sparing, er at kostnader skal dekkes av din arbeidsgiver.

Summen av innskudd og oppnådd avkastning utbetales som pensjon ved pensjonsalder. For å øke din lønn som pensjonist må du da enten øke innskuddene eller øke avkastningen. Innskuddssatsen på minimum 2 % kan du forsøke å få økt, disse er typisk de samme for hele selskapet. Eventuelle forhandlinger vil derfor gjerne gå helt opp i styret, snarere enn som private lønnsforhandlinger med de nærmeste sjef. Hvis du har 2 % innskuddspensjon bør dette være høyt prioritert i din fagorganisasjon. Ta kontakt med tillitsvalgte og sørg for at din vrede blir meldt oppover i systemet!

De aller fleste ordningene legger opp til at man selv kan velge hvordan pengene investeres. Standardporteføljene er satt sammen av rente- og aksjeplasseringer. Typisk benevnt i antall % i aksjer. Gjerne 25 % Aksjer (forsiktig), 50 % aksjer (moderat), 75 % aksjer (offensiv) eller 100 % aksjer. Sjekk hvilken ordning du har ved å logge inn på ditt livselskaps hjemmeside. Om du ikke vet hvilket livselskap du har, logg inn på www.norskpensjon.no og se på «Mine avtaler». Dersom det er lenge til du skal ut i pensjon er det lurt å investere en større andel i aksjer, hvorfor kan du lese mer om i Rentes rente. Dette kan koste deg dyrt når lønnen din som pensjonist skal utbetales. Dersom ditt livselskap tilbyr såkalt «Alderstilpasset» pensjon, vil vi anbefale deg å velge dette. Da vil livselskapet benytte den aksjeandelen som er teoretisk optimal, gitt din alder.

Skal du tilbringe brorparten av pensjonstilværelsen på Ibiza? Ta tak!

 

 

 

Hvorfor du bør bruke aksjesparekonto i din pensjonssparing!

Det er ikke altfor ofte at regjeringen gir oss småsparere gavepakker, men det endrer seg i høst. Den nåværende regjeringen har besluttet å skjenke oss muligheten til å opprette en kontotype som gir solide fordeler for den bevisste småsparer.

  1. September kommer sparenyheten Aksjesparekonto på markedet. Den vil bli tilgjengelig hos de fleste banker og leverandører av spareprodukter.

Den viktigste årsaken til at Aksjesparekonto er så gunstig er at man internt på kontoen kan selge fond og aksjer som har gitt gevinst uten at dette skattlegges fortløpende. På den måten kan man reinvestere uten å måtte tenke på skattlegging. Først ved uttak av midler fra kontoen vil man måtte skatte, og da først når man har tatt ut all innskutt kapital. Det som gjør dette særdeles gunstig for langsiktige sparere er Rentes rente. Ved å slippe skatt fortløpende vil en se at sparepengene vokser enda fortere enn hvis staten årlig skulle ha sin del av sparekaken din.

piggy-bank-1595992_960_720

 

For å eksemplifisere dette kan man tenke seg at man setter inn 10000 kroner som etter ett år stiger til 11000 kroner. Da kan man fritt ta ut 10000 kroner uten at dette utløser skatteplikt. Først når de 1000 kronene som er gevinst tas ut vil man måtte skatte. Disse 1000 kronene kan da i teorien stå å forrente seg til evig tid. Med nåværende ordninger (med unntak av f. eks ZERO-konto) ville et slikt uttak utløst skatteplikt og kemneren ville krevd sine hundrelapper. Hundrelapper du da ikke ville fått renter for.

Merk at aksjesparekonto har en såkalt fredningsperiode frem til nyttår. Det vil si at du kan flytte aksjer og fond inn på kontoen uten å betale skatt – i hele 2017!Dette vil være en gylden mulighet dersom du har lyst til å selge for eksempel et fond uten å måtte skatte for gevinsten i dag. Dette for eksempel aktivt forvaltede fond med historisk god avkastning, men som ikke lenger leverer like godt som tidligere. Har du slike investeringer hvor du kun har sparepengene stående fordi du ikke ønsker å utløse skatt er perioden 1. september til 31. desember en gylden mulighet til å utsette skatten til du faktisk ønsker å bruke pengene.

Pensjonsguttene anbefaler at alle oppretter en slik konto. Eldre sparere kan overføre sine fond til kontoen og flytte fritt mellom ulike aksjer og fond. Unge sparere kan opprette spareavtaler i fond eller kjøpe aksjer. Når man senere ønsker å bytte fond eller selge aksjer kan dette gjøres uten at skattemyndighetene blander seg inn.

Dette er derimot ingen oppfordring til å handle altfor aktivt. Pensjonsguttene anbefaler brede indeksfond til den unge sparer. For den mer avanserte sparer vil man kunne kombinere denne kontotypen med kontoer som skjermer utbytte for beskattning, men det blir en historie for en annen gang.

Fordeler:

Utsatt skatt på gevinst ved bytte av fond eller salg av aksjer.

Fleksible uttak som ikke utløser skatt før man begynner å ta ut selve gevinsten.

Skjermingsfradrag.

 

Ting man bør være klar over:

Man bør realisere tap før man overfører penger til denne kontotypen.

Man må huske å flytte fond med gevinst over før 2018 – Foreslått ut 2018 i Statsbudsjettet

 

Ulemper:

Fortsatt må du skatte for utbytte, andre kontotyper er bedre for utbyttehaier.

Gjelder kun børsnoterte aksjer i EØS og fond som har minst 80 % aksjeandel (EØS). Utelukker derfor de fleste kombinasjonsfond.

Kontoen vil mest sannsynlig ikke betale renter som på en høyrentekonto. Man må derfor eksponere seg for risiko i fond eller aksjer for at det skal ha noen hensikt.

Thomas som jobber i SB1 deler her sin arbeidsgivers informasjon om den aktuelle kontotypen.

her: https://www.sparebank1.no/nb/bank/privat/sparing/investering/aksjesparekonto.html

 

Hvordan har du investert dine sparepenger?

Midlene du får avsatt til pensjon, i tillegg til Folketrygden, kommer enten fra arbeidsgiver eller egen sparing. Dersom du har Innskuddspensjon vil hvor mye du får i pensjon avhenge av avkastningen på investeringene dine. Over så lange tidsperioder er det utrolig hvor mye det har å si hvor du plasserer disse midlene. Empiri viser at omtrent 90 % av avkastningen kan forklares med hvilket investeringstype du velger. Altså om du velger aksjer, obligasjoner eller eiendom. Dette er et mye viktigere valg enn om du skal kjøpe Statoil eller DNB aksjer, selv om dette kan være mye morsommere å kikke på!! Det første du bør ta tak i når du skal vurdere din pensjonssparing er din profil. Tilbyderne av pensjonssparing oppgir dette typisk i aksjeandel. F.eks. SpareBank 1 100% aksjer eller tilsvarende alternativer fra andre tilbydere. Vi velger selv en høy aksjeandel, men dette må være opp til hver enkelt å avgjøre. Flere tilbyr alderstilpasset pensjon. Da justerer banken selv ned risikoen (andel aksjer) når du nærmer deg pensjonsalder.

Nordmenn er glad i bolig. Eier du ikke din egen bolig er det noe «galt».. Den gjennomsnittlige nordmannen har omtrent 85 % av sin formue i bolig. En større andel settes på bankkonto, mens en forsvinnende liten andel av formuen er investert i aksjemarkedet. Omtrent 2 % av vår formue plasseres i aksjer. Hvorfor er det slik?

(Artikkelen fortsetter under den lekre seddelklypen med dollars!)

Klypa

Med dagens rentenivå kan du i beste fall forvente en avkastning på bankinnskudd på 2-2,5 %. Dette er dessverre bare nok til å opprettholde kjøpekraften (mer om dette senere) da inflasjonen, eller Norges Banks inflasjonsmål, er 2,5 %. Får å oppnå en reell avkastning er man nødt til å ta mer risiko. Som nevnt har de fleste nordmenn investert mye i eiendom allerede, så en ytterligere eksponering mot bolig virker lite hensiktsmessig. Det du bør sørge for da er at du tar tilstrekkelig risiko enten innenfor obligasjoner eller aksjemarkedet med din pensjonssparing. Vet du hvilken du hvordan din pensjonsportefølje ser ut? Om du er 30 år og du har mesteparten investert i obligasjoner/bank bør du vurdere å ta grep! Vi vil anbefale å ha minst 60 % av din pensjonssparing investert i aksjer om du anser deg som ung og lovende. Gjerne høyere også, avhengig av din risikoprofil. Vi kan avsløre at begge forfatterne er komfortable med 100 % i aksjer.

Hvorfor du bør begynne å spare nå!

 

Pensjon fremstår for de aller fleste som noe trivielt man egentlig ikke trenger å ta stilling til før man er blitt tilårskommen. Vår foreldregenerasjon kunne med stor sannsynlighet forberede seg på stabile ytelsesbaserte pensjonsutbetalinger. Disse tilsvarer 67 % av deres yrkesaktive inntekt og medførte at man i liten grad trengte å bekymre seg for pensjonstiden. Nedbetalte huslån og 2/3 av inntekten vil være behagelig for de fleste. Sannheten i dag er at en stadig større del av pensjonsutbetalingene vi kan forvente i fremtiden vil komme fra egen sparing. Jo yngre du er, desto mindre kan du forvente å få gjennom offentlige ordninger. Det første du bør gjøre er å danne deg en viss oversikt over hva du kan forvente å få utbetalt når du går av med pensjon, Skaff deg oversikt! gir deg en pekepinn på hvordan du kan danne deg et bilde av din forventede pensjon. Resultatet vil sannsynligvis ikke imponere deg nevneverdig. Dernest bør du vurdere hvorvidt forventningene om utbetalingene står i stil med ønskene du har for din pensjonstid.

(Artikkelen fortsetter under det imponerende bildet av en seddelbunke.)

cropped-penger.jpg

Hvis utsiktene til en pensjonstid i sus og dus ikke samsvarer med tallene norsk pensjon leverer bør du vurdere å gjøre tiltak. Det er her vi i penspar.no kommer på banen. Vi ønsker å formidle budskapet om at selv en liten innsats fra tidlig alder kan medføre en stor forskjell når man pakker kofferten for siste gang og forlater sin kontorpost. Man kan selvsagt velge å gjøre sparingen komplisert og tidkrevende dersom man ser på dette som en hobby, men det er vår erfaring at en enkel tankegang er veldig effektiv og lønnsom i det lange løp. Du kan se våres små eksempler her Rentes rente.

 

Gjennom våre neste blogginnlegg vil vi presentere de ulike offentlige pensjonsordninger, ulike private ordninger samt spennende nye spareprodukter for selvsparing. Vi vil også presentere våre egne pensjonsstrategier slik at vi blottstiller egen tankegang.