Usikker på hva Pensjonskapitalbevis er?

Du har kanskje et, men vet ikke helt hva det er. Kanskje vet du ikke engang at du har det.

Dersom du har byttet arbeidsgiver en eller flere ganger, så har du mest sannsynlig et Pensjonskapitalbevis. I hvert fall dersom du har jobbet i en privat bedrift og at arbeidsforholdet har vart i minimum 12 måneder og at du jobbet minimum 20 prosent stilling.

Artikkelen fortsetter under denne sexye illustrasjonen av hva som skjer med innskudspensjonen din når du slutter i jobb.

PKAPB

 

Et Pensjonskapitalbevis er oppspart pensjon du har fra en tidligere arbeidsgiver hvor du har hatt innskuddspensjon. Det er et beløp i kroner og det vil automatisk bli forvaltet av det pensjonsselskapet som arbeidsgiveren din hadde valgt. Når du slutter er det imidlertid DU som selv ansvarlig for å plassere og investere pensjonskapitalbeviset på en hensiktsmessig måte.

Det første du bør gjøre er å velge hvilket pensjonsselskap du vil plassere hos. Du bør her velge det selskapet som kan gi deg høyest avkastning og laveste kostnader. Det er nemlig du, ikke arbeidsgiver som både foretar valg av Pensjonsselskap og må betale løpende kostnader. Det er neimen ikke enkelt å vite hvem du skal velge!

Men sjekk historisk avkastning hos leverandørene her: https://www.norskpensjon.no/rapportering/ og ta gebyrsjekken her: https://www.finansportalen.no/pensjon/gebyrsjekken-pensjonskapitalbevis/

Etter at du har valgt selskap bør du flytte ALLE Pensjonskapitalbevis til dette selskapet. Hvorfor det? Jo, da blir administrasjonsgebyrene lavere. Når gebyrene blir lavere, blir din pensjon høyere. I tillegg får du en bedre oversikt. De aller fleste selskapene bistår med overføring av Pensjonskapitalbevis via nettet, gratis.

Du får full oversikt over pensjonskapitalbevisene dine på ved å logge inn på www.norskpensjon.no.

En finfin video om Pensjonskapitalbevis finner du her: https://www.finansportalen.no/pensjon/fra-tidligere-arbeidsgivere

Gavepakke til den pensjonshungrige, IPS 2.0!

De mest hardbarkede pensjonssparerne kjenner kanskje til den opprinnelige IPSen. Her fikk man riktignok skattefradrag for innskutte midler, men reglene var slik at man ikke med sikkerhet kunne fastslå skattesatsen ved uttak. Hvovidt IPS da ville være lønnsomt var mer eller mindre tilfeldig.

Dette søker nå de norske politikerne og gjøre noe med. Denne gangen med IPS 2.0, et produkt som gir forutsigbar beskattning til forskjell fra forgjengeren. Produktet lanserer først 1. november så pensjonsguttene kommer tilbake med en utfyllende reportasje om hvorfor du bør benytte deg av denne ordningen. En liten teaser tillater vi oss likevel!

Les mer under dette deilige bildet av dollarsedler.

Dollars

Fordeler

  • Skattefradrag ved innskudd
  • Muligheter til å redusere formuebeskattning for de av oss som er så heldige å være i formuesposisjon
  • Fleksible investeringsmuligheter (Fond, rentefond etc.)

Vær klar over

  • Man skatter ved uttak, men samme sats som man fikk ved innskudd. Man låner derfor i realiteten penger rentefritt av staten. Rentes renteeffekten medfører at dette skal være gunstig for deg som sparer.

Ulemper
– Binder midlene til pensjonsalder
– Noe usikkert hvor fleksible uttakene er

 

Pensjonsguttene kommer tilbake med mer!

Hva er Alderstilpasset pensjon og hvorfor bør du velge det?

 

Det kan være krevende å sette seg inn de ulike spareprofilene som tilbys av Pensjonsselskapene. Det enkle er derfor ofte det beste!

I dag tilbyr de fleste selskapene en Alderstilpasset pensjonsparingsportefølje der det er alderen din som avgjør i hvilken risiko (andel aksjer) din portefølje investeres i. Pensjonsselskapet vil automatisk tilpasse porteføljesammensetningen med din alder. Det er litt ulik praksis hos de ulike leverandørene, men prinsippet er det samme. Figuren nedenfor skisserer prinsippet for justeringen i porteføljesammensetning.

Alderstilpasset

Så hvorfor er dette så lurt? Når man er ung har man en lang sparehorisont. Man tåler da større svingninger i avkastning, gitt at man på lang sikt får en høyere avkastning. For en enkel innføring i rentes rente kan du lese mer her. Etter hvert som pensjonsalder nærmer seg vil det være ønskelig med mindre risiko og svingninger for å bevare det investerte beløpet. I alderstilpasset pensjonssparing vil sparingen tilpasses alderen din og andelen aksjer reduseres gradvis når du når en viss alder. Både nye og eksisterende midler vil inn i denne profilen. Nedtrappingen kan starte allerede fra er 40 år. Når du går av med pensjon vil din portefølje hovedsakelig bestå av sikre investeringer med mindre verdisvingninger, men også litt aksjer for å gi litt ekstra krydder i portefølje.

Sjekk din spareprofil og bytt til alderstilpasset pensjon!

 

Hva skal du leve av som pensjonist?

Når du blir pensjonist vil du få din lønn fra tre ulike kilder:

Pyramide

Folketrygden

Når du jobber og har inntekt vil du opptjene til alderspensjon. Inntekten du har som er beskrevet i selvangivelsen vil telle med, herunder lønn, næringsinntekt, sykepenger, dagpenger med videre. Du tjener opp alderspensjon i folketrygden på all arbeidsinntekt opp til 7,1 G frem til du er 75 år gammel.

Når du så går av med pensjon og tar ut alderspensjon vil staten fordele din opptjente pensjon på det antall år staten forventer at du skal leve. Pensjonen vil utbetales månedlig resten av livet, omtrent som vanlig lønn. Går du av med pensjon tidlig, vil du få lavere pensjon. De fleste kan ta ut folketrygd fra de er 62 år.

Fra jobben

Når du blir ansatt kommer du automatisk inn i bedriftens pensjonsavtale. Det er stor forskjell på å være ansatt i privat eller offentlig sektor. Alle arbeidstakere i offentlig sektor (stat og kommune) har ytelsespensjon. Men hva i all verden er ytelsespensjon? Kort fortalt betyr det at du pensjonen du får fra jobb og folketrygden utgjør 66 % (i noen tilfeller 70 %) av lønnen du har når du slutter. Veldig enkelt og bekymringsløst for deg som ansatt.

(Artikkelen fortsetter under denne kjempeartige kontorfrosken)

frog-1339892_1920

Innskuddspensjon er nå imidlertid den vanligste pensjonsformen i privat sektor. I denne ordningen betaler arbeidsgiver hver måned et beløp til din pensjonssparing. Beløpet er beregnet som en prosentandel av din årslønn fordelt på årets 12 måneder. Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst fra du er 62 år. I motsetning til ytelsespensjon er det her du som bærer risikoen for hvor mye eller lite du får utbetalt som pensjonist! Minimumssatsen er på bare 2 % av lønn mellom 1 G og 12 G. Dette er nesten ingenting, og har du denne minimumssatsen bør du ta det opp med din arbeidsgiver snarest! Du har også selve ansvaret for å velge hvordan du vil investere midlene, ofte kalt spareprofil. Dette er viktig å ta stilling til da der du som bærer hele oppsiden og nedsiden for hvordan dette utvikler seg. Typisk er porteføljene sammensatt av aksjer og renter. Høy risiko (mye aksjer) gir potensielt høyest avkastning og dermed høyest pensjon. Denne vil imidlertid svinge mer. Vi anbefaler de aller fleste til å velge såkalt Alderstilpasset Pensjon. Denne spareprofilen overlater beslutningen om hvor mye risiko du skal ta, til pensjonsselskapet. Her vil risikoen i porteføljen avhenge av din alder. Om du er ung er det høyere risiko, ettersom det er lengre til du skal pensjoneres.

Egen sparing

Det finnes mange måter å selv spare til pensjon. Felles for dem er at du setter noe av din inntekt til side i dag, for at du skal kunne nyte godt av det når du blir pensjonist. Dette kan være for eksempel innskudd på bankkonto, nedbetaling av gjeld eller aksjefond. Pensjonsselskapene tilbyr imidlertid spesifikke spareprodukter til pensjon. De to produktene som vi vil anbefale er såkalt Pensjonskonto (Kapitalforsikring) og IPS (Individuell Pensjonssparing). Den siste kommer i ny drakt 1. november, og denne får vi komme tilbake til. Dette kan bli et veldig godt alternativ til Pensjonskontoen, som fremstår som best i dag.

Når du sparer i Pensjonskonto plasseres pengene dine i tilsvarende spareprofiler som din Tjenestepensjon. Også her anbefaler vi generelt alderstilpasset pensjon. Sparer du 1000 kroner i måneden frem til du er 67 år, kan det gi deg en fremtidig saldo på 607 000 kr kroner. Det tilsvarer 411 000 kroner i dagens kroneverdi hvis vi regner med at det generelle prisnivået øker med 2,5 % hvert år. Pengene utbetales fra du er 67 år og i 10 år, men dette kan du endre hvis du ønsker. Pensjonskontoen inneholder også en forsikring. Hvis du dør vil 105 % av pengene på kontoen utbetales til dine etterlatte. Du kan selv bestemme hvem du vil at skal få pengene.

I sum

Dersom du jobber i privat sektor har du et mye større ansvar for din pensjonstilværelse. Bidraget fra Folketrygden og jobben er for lite til at du kan ha det pensjonistlivet som du ønsker deg. Ta tak i din egen sparing i dag, og unngå en ubehagelig overraskelse når du blir pensjonist!

For de som ønsker ekstra lesestoff kan vi anbefale følgende lenker. Kos deg glugg i hel!

https://www.finansportalen.no/pensjon/fra-staten

https://www.finansportalen.no/pensjon/fra-jobben

https://www.finansportalen.no/pensjon/egen-sparing