Bekymret for at fondene dine skal stupe i verdi?

Vi og mange andre synes at børsen har gått vel lenge og høyt nå. Avisene renner over av suksessoverskrifter, børsen når nye rekorder, og det kommer på toppen av en mer eller mindre sammenhengende oppgang siden midten av 2011. Samtidig har ikke prisingen, målt ved Pris/Inntjeningsforventninger, av Oslo Børs vært høyere på 17 år. Når kommer korreksjonen og fallet? Det spørsmålet tror jeg ingen har et godt svar på. Men vi pensjonsguttene har likevel løsningen!

OSEBX

 

Det å time markedet, altså forutsi når børsen går opp eller ned, og posisjonere seg i forhold til det, er det få om noen som klarer. Børsen svinger mye og uforutsigbart. De fleste som prøver, enten de er profesjonelle investorer, private fond aller aksjesparere, ender som regel opp med en lavere avkastning enn hva de ellers ville hatt (se f.eks. studie fra Morningstar og Andreas Anderson i Swedish Institute for Financial Research).

Figuren nedenfor viser at selv om et fonds avkastning har vært relativt bra, så har den gjennomsnittlige investor betydelig lavere avkastning.

 

Oma graf

Kilde: http://vff.no/assets/Dokumenter/2011/ChristopherTraulsen2.pdf

Vi kjøper typisk når aksjer er populært (og dyrt), og selger når aksjer er upopulært og billig. Se spesielt «inflows», altså hvor mye penger som gikk inn i fondet rett før boblen sprakk i 1999.

Det er også utrolig viktig å være investert på de «beste dagene». Figuren under viser avkastning på S&P 500, en bred børsindeks i USA. Dersom du hadde vært fullinvestert fra 1996 til 2011 ble avkastningen 7,8 %. Om du derimot på grunn av feil timing ikke var inne i markedet de 30 beste dagene blir avkastningen negativ! Om du bare tar bort de 10 beste dagene, så halveres avkastningen. Dette viser at det er ekstremt viktig å være i markedet på de beste dagene, og det er utrolig vanskelig å vite når disse kommer.

Capture

Løsningen bør være opplagt for de fleste. Over tid har du historisk fått omtrent 8 % nominell avkastning i aksjemarkedet. Det er vel ikke så verst? Dersom du er en uprofesjonell investor, hvorfor skal du du forsøke å jage det lille ekstra, når du kan tape så mye? Du unngår hele timingproblematikken ved å følge din investeringsstrategi, uavhengig av hva du tror om markedet. Mest sannsynlig tar du nemlig feil, dessverre. Sett f.eks. opp en månedlig spareavtale. Da sparer du jevnt både når kursene stiger og faller.. La pengene stå gjennom svingningene og ikke gjør noe drastisk.

Har du kort tid igjen til pensjonsalderen regner vi med at du har tatt ned din aksjeandel slik at du sover godt uansett hvordan markedet svinger seg.

Hvordan setter en pensjonsgutt sammen sin IPS?

Over dette og det neste innlegget avslører vi hvordan vi har satt sammen våre porteføljer. Dette må ikke anses som noen fasit, men kan kanskje hjelpe deg i gang med å sette opp egen portefølje i IPS eller ASK. Det er mange som synes det er vanskelig å velge fond og de fondene det reklameres mest for er ikke alltid de fondene det er lurest å velge. Pensjonsguttene er som vanlig sørvisinnstilte og holder deg klamt i hånden hvis du skulle ha behov for det.

Vi har snakket mye om IPS og avslørt at vi selv har startet opp sparing i disse produktene. En av pensjonsguttene må vente til 2018 da hans tilbyder enda ikke har ordningen på plass, men han har til gjengjeld startet opp IPS for sin pensjonskone. Sammensetningen av fond blir den samme, så her spiller vi med åpne kort.

Husk!

1. I IPS er det du som betaler forvaltningsavgift og eventuelle administrative utgifter. Pass derfor på at din tilbyder utelukkende tar betalt for forvaltning og ikke for administrasjon. Pensjonsguttene liker ikke å finansiere finansfiffens rådyre silkeslips og åleglatte krokodilleskinnsmokkasiner.

2. Risikoen må justeres etter horisont for sparing, lang horisont = høy aksjeandel, kort tid til pensjonsalder = lavere aksjeandel, Den yngste pensjonsgutten vil greie ut om alternativer til aksjer neste uke.

3. Vi forteller her om hvilke markeder vi eksponerer oss for og kostnadsnivået du bør kunne finne deg i. Det er mange ulike tilbydere som tilbyr den samme eksponeringen, til lik pris, men på ulike plattformer. Derfor linker vi til en smart oversikt. Da vil du finne frem til et tilsvarende alternativ hos din tilbyder.

Som seg hør og bør begynner vi med den eldste og finansielt uskolerte pensjonsgutten. Jeg har valgt to fond i min(kones) portefølje. 100 % av pengene er plassert i aksjer, lang horisont betyr at vi tåler risikoen. 75 % av sparepengene går inn i et globalt indeksfond med fokus på utviklede økonomier.

(Riktig, vi har en global tilnærming)

hand-1030565_1920

Globalt Indeksfond

Disse fondene er passivt forvaltet, noe som innebærer at aksjene fondet kjøper er automatisert etter ganske like verdensindekser. I et slikt fond forsøker ikke forvalterne å slå markedet, de fokuserer på at sammensetningen speiler markedet, noe som gjør at du får avkastningen markedet produserer i snitt. Den store fordelen er at denne type forvaltning er billig, du betaler en veldig lav forvaltningsavgift. Som vi har vist i rentes rente har selv små prosentvise forandringer stor betydning over tid.

Fondet er sammensatt av selskaper i hele den utviklede delen av verden. Det vil si at du gjennom fondet eier selskaper som Apple, Facebook, Exxon, L`Oreal(for de som er velsignet med hår) og veldig mange andre store og mellomstore selskaper. Du kan lese mer om disse fondene på Morningstar etter at du har sett over listen over Globale indeksfond hos Smartepenger.

Grunnen til at jeg har valgt denne eksponeringen er todelt. Jeg er av den tro at passiv forvaltning lønner seg over lang tid, jeg tror det er vanskelig å finne forvaltere som jevnt og trutt vil plukke aksjer som gjør det bedre enn markedet forøvrig. I tillegg liker jeg at jeg er investert globalt. Går det bra i verden, går det bra med meg.

Forvaltningsavgift bør være ca 0.3 %

profits-1953616_1920.jpg

Indeksfond i fremvoksende/ nye markeder

Her plasseres de øvrige 25 % av pengene.

Dette er også globale indeksfond, men her er investeringene plassert i fremvoksende økonomier. Fondene er tungt vektet i land som Kina, Taiwan, Brasil og India, men har også aksjer i mindre markeder som Vietnam og Myanmar. Dette betyr at du gjennom fondet vil eie andeler i selskaper som Bank of China,  Huawei, AliBaba Group, PetroBras, Tata Motors(som eier Jaguar) og mange fler. Risikoen er større i disse markedene, men den potensielle avkastningen kan også bli rausere . Du kan lese mer på Morningstar. Oversikten over valgmulighetene kan du finne hos Smartepenger i rubrikken for nye markeder.

Grunnen til at jeg velger et av disse fondene er at jeg synes disse fremvoksende økonomiene har mange spennende selskaper. Det bor veldig mange mennesker i disse landene og de har potensiale til stor vekst. Risikoen er imidlertid større, noe jeg godtar siden sparehorisonten er så lang som 30 år. Hadde jeg nærmet meg pensjonsalderen ville jeg nok spart mindre i slike markeder da svingningene ofte er større.

Forvaltningsavgift bør være ca 0.3 %.

Hvorfor disse valgene?

Jeg har valgt et enkelt oppsett som vil kreve svært lite vedlikehold fra min side. En passiv inngang til pensjonssparing hvor risikoen er plassert ut over mange land og utallige selskaper. Her er det ingen fare for konkurs eller bransjer som går i motbakke. Man eier litt av alt og vil få et snitt av den avkastningen samfunnet som helhet produserer. Man må likevel forvente at det kan svinge kraftig, man vil selvsagt bli utsatt for markedskrasjer og uro. Da er det viktig å sitte helt stille i båten, særlig hvis man har lang sparehorisont.

Vi anbefaler å bruke www. morningstar.no når du vurderer fond. Der kan du få svar på alt fra kostnader, investeringsmandat til fokus på etikk i investeringen.

Hvis du mot formodning ikke har sovnet så anbefaler vi litt øvrig lesning for den lystne.

For nyttig informasjon om indeksfond kan du lese den underholdende Finansnerdens tanker.
For informasjon om aktive OG passive fond les hva vår kollega Eivind Berg skriver.

emotiguy-1654859_1920

 

IPS – Pensjonsguttene kommer til kort

I førjulstiden er det lett å la seg rive med. Mye fint er blitt sagt om IPS og vi pensjonsgutter har forsøkt å fremstille ordningen så balansert som mulig. Den eminente bloggeren Eivind Berg har her skrevet et solid innlegg som belyser grunnene til å styre klar av IPS 2.0.

Det er verdt å lese hele innlegget hans da oppsummeringen ikke er så dyster som hans gjennomgang skulle tilsi. Oppfordringen om å gjøre dine egne individuelle vurderinger står fast. Les deg opp, sjekk tilbydernes kostnader og regler og spar (litt) hvis du har anledning!

Eivinds innlegg kan balanseres med denne positive godbiten vi skrev tidigere i høst. Vi forstår at det er forvirrende begreper tilknyttet IPSordningen. Man får i realiteten et rentefritt lån, verdt å merke seg.

Vi kan opplyse om at pensjonsguttene i disse dager oppretter sine egne IPS – ordninger. Vi har fokusert på lave kostnader og solide fondsutvalg. Vi er ikke i posisjon til å spare fullt beløp årlig men vil begge to sette inn en pen slump årlig. Vi har selvsagt vurdert dette opp mot kredittkortgjeld (Saklig at pensjonsgutter har slikt), huslån (behagelig belåningsgrad) og andre utestående fordringer fra kemner og fut. Den eldste av de to liker også at pengene er låst til pensjonsformål. Da kan man ikke stikke sugerøret i denne kontoen så snart man har lyst på nye gadgets eller fjongt hageutstyr.

Forøvrig kan dette ansees som en generell anbefaling av Eivinds blogg. Han skriver omfattende om sparetemaer.

error-2129569_1920

Regjeringen foreslår nye regler for pensjonssparing i privat sektor – Får dette betydning for deg?

VG kan avsløre at Regjeringen foreslår endrede regler for pensjonssparing. Endringene som er foreslått tror vi vil styrke pensjonsrettighetene for de aller fleste. På samme tid ønsker vi ytterligere styrking av pensjonsordningene i privat sektor.

Det viktigste forslaget som vil fremlegges for Stortinget er at du selv får styre din egen pensjonskonto. Det innebærer at du skal ha rett til å samle din pensjonskapital på egen konto i arbeidsgivers pensjonsordning. Det gjør at du vil kunne stå fritt til å velge en annen pensjonsleverandør, enn den arbeidsgiver har valgt.

Hensikten med dette er å redusere kostnader. 800 millioner kroner årlig estimeres det i høringsutkastet! Det vil naturligvis også bli lettere å holde oversikten når man ikke må forholde seg til pensjonskapitalbevis i hytt og dynetrekk.

Et annet forslag er fjerning av dagens regel om at du må være ansatt i 12 måneder for å få pensjon. Det synes vi er på sin plass! Dette vil styrke pensjonsoppsparingen for de som jobber mye midlertidig og skifter jobb ofte. Selv om det er små summer kan man gå glipp av en fin pensjonsutbetaling dersom man mister disse.

Så hva med spørsmålet om hvem som skal betale for administrasjonen av pensjonssparingen? «Kostnader til forvaltning av tidligere opptjent pensjonskapital dekkes av medlemmet. Foretaket/ arbeidsgiver dekker kostnad til forvaltning av den pensjonskapital medlemmer har opptjent i arbeidsforholdet. Foretaket dekker også kostnader til administrasjon av ordningen», står det i forslaget. Dette er ingen endring i forhold til dagens ordning, foruten at pensjonskapitalen er samlet på en konto.

Samtidig vil det å samle alt på 1 pensjonskonto gir mer valgfrihet. Dette kan være en fordel og en ulempe. Uansett så krever det mer innsikt og god grunn til å følge pensjonsguttene fremover!!

(vi oppsummerer etter dette bildet av en tilfeldig valgt mann som ikke er helt fornøyd)

Bored

 

Det er imidlertid noen svakheter og mangler i forslaget:

 

  • Vi savner imidlertid en oppjustering av minimumssparingen fra arbeidsgiver på 2 %. Dette rammer i stor grad lavtlønnede, pensjonsguttene mener dette er en usosial ordning. Vi noterer oss også at Stortinget justerte opp maksinnskuddet da de selv gikk over til innskuddspensjon. Man kan jo selv spekulere i om Stortingsrepresentantene har 2 % eller 8 % (Hint, du trenger ikke gjette).
  • LO har ønsket at nyordningen skulle gjelde fra første krone man tjener inn som arbeidstager, men grensen vil fortsatt stå på 1 G. Dette innebærer at at arbeidstakere med inntekt på mindre enn 94000 ikke vil bli med i ordninger. Det medfører også at lavtlønnede får relativt sett mindre pensjon. Usosialt sier pensjonsguttene.
  • Videre har det også vært et krav om at det kreves minimum 20 % stilling for å få pensjon fra arbeidsgiver. Dette endres heller ikke. Igjen er dette noe som burde vært adressert, dette rammer studenter, deltidsarbeidende og andre som ikke kan eller vil jobbe mer.
  • Heller ikke lærlinger og ungdom under 20 år får bli med i ordningen.

 

Forslaget er under behandling og vil fremmes for Stortinget, trolig først til våren.

Gratulerer med pensjonsdagen!

Da er dagen her. Adventstiden er over og din bank eller spareplattform kan nå tilby deg IPS 2.0. I den anledning har vi samlet et knippe av våre egne blogginnlegg samt andre fine artikler som er egnet til å stimulere til sparing.

Ikke alle tilbydere får rullet ut den nye IPSordningen i dag, men det er vel verdt å følge med fremover. Hvis du styrer mot en baksmell på skatten til neste år kan det være lurt å stikke til side noen tusenlapper når skatten blir halvert før jul:-)

Vel spart!

Teasing av IPS 2.0

IPS 2.0 kommer straks!

Aksjesparekonto vs IPS 2.0 – Ja takk begge deler

Fin oversikt fra finansportalen!

Fin blogg fra Mr. Berg.

Bak betalingsmur, men DinePenger er billig og fin læring for den sparingsvillige!

 

 

Pile of money