Hvordan setter en pensjonsgutt sammen sin IPS?

Over dette og det neste innlegget avslører vi hvordan vi har satt sammen våre porteføljer. Dette må ikke anses som noen fasit, men kan kanskje hjelpe deg i gang med å sette opp egen portefølje i IPS eller ASK. Det er mange som synes det er vanskelig å velge fond og de fondene det reklameres mest for er ikke alltid de fondene det er lurest å velge. Pensjonsguttene er som vanlig sørvisinnstilte og holder deg klamt i hånden hvis du skulle ha behov for det.

Vi har snakket mye om IPS og avslørt at vi selv har startet opp sparing i disse produktene. En av pensjonsguttene må vente til 2018 da hans tilbyder enda ikke har ordningen på plass, men han har til gjengjeld startet opp IPS for sin pensjonskone. Sammensetningen av fond blir den samme, så her spiller vi med åpne kort.

Husk!

1. I IPS er det du som betaler forvaltningsavgift og eventuelle administrative utgifter. Pass derfor på at din tilbyder utelukkende tar betalt for forvaltning og ikke for administrasjon. Pensjonsguttene liker ikke å finansiere finansfiffens rådyre silkeslips og åleglatte krokodilleskinnsmokkasiner.

2. Risikoen må justeres etter horisont for sparing, lang horisont = høy aksjeandel, kort tid til pensjonsalder = lavere aksjeandel, Den yngste pensjonsgutten vil greie ut om alternativer til aksjer neste uke.

3. Vi forteller her om hvilke markeder vi eksponerer oss for og kostnadsnivået du bør kunne finne deg i. Det er mange ulike tilbydere som tilbyr den samme eksponeringen, til lik pris, men på ulike plattformer. Derfor linker vi til en smart oversikt. Da vil du finne frem til et tilsvarende alternativ hos din tilbyder.

Som seg hør og bør begynner vi med den eldste og finansielt uskolerte pensjonsgutten. Jeg har valgt to fond i min(kones) portefølje. 100 % av pengene er plassert i aksjer, lang horisont betyr at vi tåler risikoen. 75 % av sparepengene går inn i et globalt indeksfond med fokus på utviklede økonomier.

(Riktig, vi har en global tilnærming)

hand-1030565_1920

Globalt Indeksfond

Disse fondene er passivt forvaltet, noe som innebærer at aksjene fondet kjøper er automatisert etter ganske like verdensindekser. I et slikt fond forsøker ikke forvalterne å slå markedet, de fokuserer på at sammensetningen speiler markedet, noe som gjør at du får avkastningen markedet produserer i snitt. Den store fordelen er at denne type forvaltning er billig, du betaler en veldig lav forvaltningsavgift. Som vi har vist i rentes rente har selv små prosentvise forandringer stor betydning over tid.

Fondet er sammensatt av selskaper i hele den utviklede delen av verden. Det vil si at du gjennom fondet eier selskaper som Apple, Facebook, Exxon, L`Oreal(for de som er velsignet med hår) og veldig mange andre store og mellomstore selskaper. Du kan lese mer om disse fondene på Morningstar etter at du har sett over listen over Globale indeksfond hos Smartepenger.

Grunnen til at jeg har valgt denne eksponeringen er todelt. Jeg er av den tro at passiv forvaltning lønner seg over lang tid, jeg tror det er vanskelig å finne forvaltere som jevnt og trutt vil plukke aksjer som gjør det bedre enn markedet forøvrig. I tillegg liker jeg at jeg er investert globalt. Går det bra i verden, går det bra med meg.

Forvaltningsavgift bør være ca 0.3 %

profits-1953616_1920.jpg

Indeksfond i fremvoksende/ nye markeder

Her plasseres de øvrige 25 % av pengene.

Dette er også globale indeksfond, men her er investeringene plassert i fremvoksende økonomier. Fondene er tungt vektet i land som Kina, Taiwan, Brasil og India, men har også aksjer i mindre markeder som Vietnam og Myanmar. Dette betyr at du gjennom fondet vil eie andeler i selskaper som Bank of China,  Huawei, AliBaba Group, PetroBras, Tata Motors(som eier Jaguar) og mange fler. Risikoen er større i disse markedene, men den potensielle avkastningen kan også bli rausere . Du kan lese mer på Morningstar. Oversikten over valgmulighetene kan du finne hos Smartepenger i rubrikken for nye markeder.

Grunnen til at jeg velger et av disse fondene er at jeg synes disse fremvoksende økonomiene har mange spennende selskaper. Det bor veldig mange mennesker i disse landene og de har potensiale til stor vekst. Risikoen er imidlertid større, noe jeg godtar siden sparehorisonten er så lang som 30 år. Hadde jeg nærmet meg pensjonsalderen ville jeg nok spart mindre i slike markeder da svingningene ofte er større.

Forvaltningsavgift bør være ca 0.3 %.

Hvorfor disse valgene?

Jeg har valgt et enkelt oppsett som vil kreve svært lite vedlikehold fra min side. En passiv inngang til pensjonssparing hvor risikoen er plassert ut over mange land og utallige selskaper. Her er det ingen fare for konkurs eller bransjer som går i motbakke. Man eier litt av alt og vil få et snitt av den avkastningen samfunnet som helhet produserer. Man må likevel forvente at det kan svinge kraftig, man vil selvsagt bli utsatt for markedskrasjer og uro. Da er det viktig å sitte helt stille i båten, særlig hvis man har lang sparehorisont.

Vi anbefaler å bruke www. morningstar.no når du vurderer fond. Der kan du få svar på alt fra kostnader, investeringsmandat til fokus på etikk i investeringen.

Hvis du mot formodning ikke har sovnet så anbefaler vi litt øvrig lesning for den lystne.

For nyttig informasjon om indeksfond kan du lese den underholdende Finansnerdens tanker.
For informasjon om aktive OG passive fond les hva vår kollega Eivind Berg skriver.

emotiguy-1654859_1920

 

En kommentar om “Hvordan setter en pensjonsgutt sammen sin IPS?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s