Rådgivning av en robot?

Robotics er blitt et av de moderne buzzwordsene og nå kommer dette også til investeringsverden. I alle år har investeringsråd blitt gitt av rådgivere i banker og andre finansinstitusjoner, hovedsakelig til mer velstående privatpersoner. Men kan virkelig roboter være til hjelp for Kari og Ola Nordmann når penger skal investeres?

Hva er Robo-advice?

Robo-rådgivere er en type finansielle rådgivere som gir investeringsrådgivning eller forvaltningstjenester digitalt med lite menneskelig innblanding. De gir råd basert på matematiske algoritmer. Algoritmer er et fancy ord for regneregler. Et program vil benytte seg av algoritmen for å allokere, forvalte og optimere kundens penger. Den vil foreta både allokering til ulike aktivaklasser og seleksjon av investeringer innenfor aktivaklassen. Typisk blir det foretatt investeringer i to aktivaklasser (aksjer og renter), mens det i stor grad benyttes ETFer (Børshandlede fond) som investeringsinstrument.

Kunder må ved oppstart av et kundeforhold fylle ut et spørreskjema der de besvarer en rekke spørsmål. Dette vil danne basis for risikoapetitt og mål for sparingen. Verktøyene som brukes av roboten skiller seg lite fra tradisjonell porteføljeforvaltning. Det er tradisjonell porteføljeteori som ligger til grunn også her. Hovedforskjellen ligger i distribusjon og skalerbarhet. Kostnaden og tidsbruken blir i denne modellen lavere. På denne måten kan også mindre (middelklasse) investorer få tilgang til investeringsrådgivning, som tidligere kun har vært tilgjengelig for mer velstående privatpersoner. Minimumsinvesteringen i USA er hos enkelt så lav som $500. Kostnaden varierer fra 0,2 % til 1,0 %. Mens tradisjonelle investeringsrådgivere har tatt godt over 1 % i amerikanske markedet.

Størst utbredelse i USA

Robo-rådgivere er i sterk vekst i finansbransjen i USA. Deloitte spår at den finansielle robotrådgivningsindustrien i USA vil ha mellom 5.000 og 7.000 milliarder dollar under forvaltning innen 2025. Per oktober 2017 har robo-rådgivere ca. $224 mrd. i AUM. Uavhengige rådgivere som Betterment og Wealthfront har fått flere hundretusener av investorer til å plassere penger hos dem til en lavere kostnad enn menneskelige rådgivere. De store selskapene henger seg nå på. Morgan Stanley lanserer nå Access Investing. Målkunder er unge personer i rike familier. Innenfor robotrådgivning er det ifølge Deloitte såkalte «millenials», personer født fra 1980 til tidlig på 2000-tallet, som vil være den dominerende kunden i 2025.

Tabellen nedenfor beskriver de største selskapene innenfor dette markedet.

Roboter

Case-study: Hvordan gjør Betterment det i praksis?

Betterment er i dag en uavhengig investeringsrådgiver basert i USA og har i dag ca. 270.000 kunder. For å bli kunde må man ha en amerikansk postadresse. På deres hjemmeside finner man det meste av informasjon om hvordan de håndterer sine kundeporteføljer. De er veldig åpne om sin strategi og filosofi.

For å bli kunde starter det med at du svarer på noen enkle spørsmål:

Spørsmål 2

 

På bakgrunn av din svare vil algoritmen beregne din aksje og renteallokering. Den viktigste inputen er hvilket mål du har og hvor gammel du er. Jo lengre tidshorisont du har, jo høyere aksjeandel vil du ha. Tabellen under viser de ulike sparemålene og hvordan porteføljen er allokert.

Robot 2

Videre vil algoritmen investere i de ulike underliggende aksje og renteinvesteringene. Her brukes det ETFer.

Deretter vil porteføljen løpende vedlikeholdes og rebalanseres, i takt med at du kommer nærmere ditt mål samt at de ulike aktivaene vil ha kursvariasjoner. Den enkelte kunde behøver derfor ikke å tenke noe mer på hvordan midlene er investert. Alt vil ivaretas av Betterment. Den løpende rebalanseringen er hovedårsaken til at det investeres i ETFer. Børsnoterte fond er svært likvidide og har samme oppgjørstid. Dette gjør det enkelt for Betterment å håndtere mange kunder og mange handler. Videre er kostnaden ved å handle ETFer svært lav.

Som kunde kan man logge seg inn på «min side» og følge porteføljeutviklingen. Som kunde har man mulighet til å opprette flere porteføljer, disse inndeles etter de ulike målene dine for sparing. På denne måten kan man skille sparing til pensjon fra sparing til hus.

Løp og kjøp eller?

For mange nordmenn kan dette produktet være en rimelig og hensiktsmessig hjelp til å plassere pengene fornuftig. Det å få hjelp til å gjøre kloke valg er lurt for mange. Foreløpig er dette lite utbredt i Norge, så det er ikke like lett å få dette til. Men vi er helt sikre på at dette kommer mer etter hvert. Så her er det bare å følge med!

 

Bufferkonto for alle!

2018 markerer nytt bloggår. Vi vil presentere en serie innlegg som tar for seg de viktigste hjørnesteinene i privatøkonomien. Spareaspekter som kan være lurt å ha på plass før en gjør store investeringer eller låser opp alle midlene dine i IPS. Når man tenker sparing er det lurt at man fordeler sparingen etter mål og hvor lang horisont en har for forbruk. Vi begynner med bufferkonto!

En bufferkonto er penger satt til side for uforutsette hendelser. Bufferkontoen skal være en ekstra trygghet for de kostnadene man ikke vet når dukker opp. Horisonten her er derfor kort, fra 1 dag til ett år. Dette får naturligvis betydning for risikoen man påtar seg i sparingen. Det er mange tanker om hvorvidt man bør ha en slik konto og hvor mye en bør spare. Pensjonsguttene har naturligvis en del tanker om dette.

En trenger ikke nødvendigvis å ha en bufferkonto bestående av penger på høyrentekonto. En kan også spare opp en buffer i boliglånet sitt som man kan refinansiere hvis det kommer overraskende regninger som rammer det løpende forbruket. Skifte av tak, nye hvitevarer, bilreperasjon og slike relativt dyre utgifter kan ramme ganske hardt på privatøkonomien. Det er derfor lurt å ta høyde for dette i sin månedelige sparing. Hvor stor buffer avhenger av flere momenter. Man kan fint kombinere buffer i bolig med en buffer på høyrentekonto.

En tur til tannlegen kan være sabla dyr i tillegg til utrivelig. Les videre under!

Tannlege

1. Livssituasjon

Er du singel og leieboer trenger du naturligvis ikke en særlig stor bufferkonto. Da er det kanskje tilstrekkelig medd 10000 kroner som kan dekke bilreperasjon eller andre sure utgifter som kommer brått på. Var det noen som sa tannlege? Er du derimot i en etableringsfase bør en gjøre en litt mer dyptpløyende analyse. Er huset ditt gammelt, bilen din slitt, hvitevarene oppnådd best før dato og du har barnerommet fullt i barn? Da bør en ta høyde for dette i sin månedlige sparing og sette til side midler som kan dekke ubehagelige overraskelser.

2. Forsikringer

En gjennomgang av forsikringsvilkår er lurt og vil avgjøre hvor stor buffer du trenger. Har du fullkasko på bil? Dekker husforsikringen vannlekkasjer og andre festlige overraskelser? Bufferkontoens størrelse kan justeres avhengig av hvor god forsikringsdekning man har.

3. Gjeldssituasjon

I disse dager synker verdien på våre boliger. Det medfører at banken i mindre grad er villig til å øke belåningen din for å dekke uforutsette utgifter og det vil kanskje medføre høyere rente. Spareøkonomer flest anbefaler at man fort betaler ned gjelden til 60 – 75 % av boligens verdi slik at man har handlingsrom med banken. Disse kalkulasjonene må du gjøre basert på dagens situasjon og ikke legge til grunn at boligen din er verdt 4- 8 % mer i 2018 enn den var i 2015. Sannheten er nok at den er blitt redusert i dette tidsrommet. Særlig hvis du bor i Bergen eller Oslo. Dette må du ta høyde for når du vurderer hvor mye midler du tror du kan låne av banken i tilfelle rottefelle.

Den eldste pensjonsgutten er den største supporteren av bufferkonto. Han innehar også den eldste boligen som stadig overrasker med kjekke utgiftsposter som spretter ut av ingenting. Undertegnede foretrekker derfor å ha en bufferkonto på 2-3 nettolønninger. Hvor mye du faktisk velger å ha er opp til deg, men en solid buffer kan hjelpe på nattesøvnen.

SÅ er det valg av sparekonto. Man skal selvsagt ikke sette pengene på en konto med dårlig rente. Rune Pedersen og teamet i smarte penger er behjelpelige. Plott inn noen summer og forslag med gode renter kommer opp.

Noen av bankene er litt tungvinte og har begrensninger på antall uttak i året, men langt fra alle. Noen av alternativene er opprettet på få minutter ved hjelp av bank id. Husk å forsikre deg om at banken har statlig bankgaranti eller i det minste EUgaranti. Da er summer fra 900 000 (EU) til 2000 000(NOR) sikret av bankenes garantifond, dersom banken skulle gå under. Bankene som tilbyr de beste rentene er ofte banker som livnærer seg på kredittkortlån, skumle greier med andre ord!

Som med annen type sparing kan man fint opprette et månedlig trekk. Følger en litt med kan en avslutte dette når beløpet er stort nok til at nattesøvnen er upåvirket av kortsiktig frykt:-)

Lykke til med sparingen og del gjerne med økonomisk uforstandige venner!

Økonomiutdannet pensjonsgutts IPS!

Godt nyttår lojale lesere. Da håper vi den økonomiske baksmellen etter dyre julegaver, billig juleøl og tunge investeringer i fyrverkeri er over. Nå er tiden nemlig inne for å se nærmere på den yngste pensjonsguttens IPS portefølje.

I likhet med min eldre pensjonsbror så har jeg valgt indeksfond i min portefølje. Argumentasjonen for indeks fremfor aktiv er den samme, så den gjentar vi ikke her. Selv om også jeg har valgt en global eksponering, så har jeg valgt en litt ulik tilnærming. Jeg har satt sammen ulike indeksfond fra ulike regioner for å speile omtrentlig det globale aksjemarkedet. Fondene jeg valgte er USA indeks, Europa Indeks, Norden Indeks og Emerging Markets Indeks. Jeg har for enkelthetsskyld likevektet fondene. Teoretisk sett så skulle USA indeks vektet omtrent 52 %,  noe som er USA-vekten av MSCI All Country World Index, av min portefølje, og de andre tilsvarende minre.

Mange vil kanskje hevde at dette er litt unødvendig og at jeg like gjerne kunne valgt et globalt indeksfond. Men som vi har vært inne på tidligere er det viktig at investeringer skal være litt gøy, det er nemlig den beste måten å lære mer på. Derfor har jeg valgt litt ulike geografiske regioner. På den måten kan jeg enkelt sammenlikne de ulike regionene. Det skal bli litt artig å se hvilke portefølje som har vokst mest når jeg går av med pensjon. På denne måten jeg hele tiden følge med på om amerikanske børser gjør det bedre enn europeiske osv. Selvfølgelig kan jeg se dette ved ved å følge børsindeksene, men det blir noe helt annet om man er investert selv. Det mest sentrale ankepunktet mot indeksforvaltning mener vi er at det er kjedelig og at det ikke gir noe særlig insentiv til å lære seg mer. Å investere i ulike indeksfond kan være et lite steg på i riktig retning.

Et annet viktig poeng med min pensjonssparing er at investeringene er stegvise. Det er lagt inn et månedlig sparebeløp i fondene. Jeg vil ikke sette inn 40.000, som er maks årlig sparing i IPS, i starten av januar og krysse fingrene. Timingrisikoen ønsker jeg å unngå. Ved å spare mindre beløp månedlig slipper jeg å tenke på om markedet er dyrt eller billig. Jeg kjøper litt og litt uansett. Det er vi pensjonsgutter trygge på at vil lønne seg over tid.