Passiv vs. Aktiv forvaltning

I mange tidligere innlegg har vi argumentert for billig passiv (indeksnær) istedenfor dyr aktiv forvaltning for private investorer som oss selv. I dette innlegget skal vi ikke gå enda dypere inn i den diskusjonen, men se litt på hva investorer faktisk gjør. Og konklusjonen er at stadig flere nå går inn i indeksfond. Dette gjelder også i Norge, det er en del å gå på, men vi er likevel foran Sverige.

Figuren til venstre nedenfor viser utviklingen i aktive og passive aksjefond i Norge. Som vi ser er andelen passive fond på vei oppover og omtrent doblet seg på 10 år. Andelen passiv utgjør nå omtrent 23 %, mot ca. 16 % i Sverige! I Norge er det interessant å observere at det er de proffe (institusjonelle kundene som typisk er forsikringsselskap, pensjonskasser, kommuner, stiftelser eller aksjeselskap) og ikke privatkunder (Retail) som leder an her, se figurene til høyre. Institusjonelle kunder har hele 36 % i indeksfond, mot snaue 10 % hos private kunder. Det er egentlig et paradoks ettersom institusjonelle kunder får aktiv forvaltning vesentlig billigere enn private. Innenfor passiv forvaltning får både institusjonelle og private kunder rimelig forvaltning uansett, selv om det også er forskjeller her.

Det amerikanske markedet har kommet lengst med omtrent 29 % andel for passive ifølge Moody’s. Europa og Asia henger etter, her er andelen kun 5-15 %. Moody’s mener også at passive fond vil passere aktive fond en gang mellom 2021 og 2024 i det amerikanske markedet. Se figuren nedenfor.

ja

De amerikanske aktive fondene har opplevd en negativ flyt ut siden 2007, mens passive fond har vokst. En interessant trend er at såkalte smart-Beta fond ser en stor vekst. Dette kommer til å bli egen en blogpost om dette senere. Men kort fortalt er dette indeksprodukter som bruker faktorer (for eksempel Verdi, momentum, store/små selskaper, vekst etc.) utover tradisjonell markedsverdivekting i sin kvantitative forvaltningsmodell.

Vi kan konkludere med at indeksfond har kommet fra en svært liten markedsandel til å kunne passere aktive fond om noen år. Det er få tegn til at denne trenden ikke skal kunne fortsette.

 

Hvordan går det med huslånet ditt?

Dette er del II i vår serie om privatøkonomiens hjørnesteiner. I del I tok vi for oss bufferkonto, mens forrige ukes innlegg om renteutviklingen markerer en fin inngang til dette innlegget som tar for seg boliggjeld. I denne sammenheng snakker vi om primærbolig.

Sparing ved å nedbetale boliglån gir deg muligheter både på kort og lang sikt. Det er derfor vanskelig å spikre noen fast horisont for denne sparingen. Dette er imidlertid noe alle bør tenke gjennom. Sparer en mye her kan en kanskje finansiere drømmehytten gjennom egen bolig om 10-15 år?

Boliglån muliggjør for de aller fleste å kjøpe egen bopel. Ved kjøp av bolig stiller bankene krav til egenkapital. Dette innebærer at man selv må bringe til torgs 15 % av kjøpesummen. I tillegg kommer utgifter til dokumentavgift, noe som alltid er lurt å huske. For de fleste av dere er dette en opptråkket sti, så hvorfor maser pensjonsguttene nå om huslånet ditt?

piggy-bank-1595992_960_720

Den viktigste grunnen er naturligvis at nedbetaling av boliggjeld er en viktig spareform og en essensiell del av privatøkonomien i de aller fleste husholdninger. Ved å nedbetale huslånet ditt sparer du risikofritt. I tillegg vil bankene kunne refinansiere ditt boliglån dersom det oppstår plutselig behov for penger. Bilkjøp, oppussing eller andre store utgiftsposter kan være greit å ta via refinansiering, men da må man sørge for at man har nedbetalt tilstrekkelig slik at bankene er villige. Spareøkonomer som Hallgeir Kvadsheim anbefaler ofte at man relativt hurtig betaler ned sitt boliglån til 60 – 75 % av estimert boligverdi. Dette er nettopp med tanke på at man skal ha et større armslag i sin privatøkonomi. Så hvordan kan man intensivere nedbetalingen av sitt boliglån?

De aller fleste velger lang nedbetalingstid når de kjøper bolig. 25 eller 30 års nedbetalingstid gir deg behagelige månedlige beløp, men medfører samtidig at opparbeidingen av buffer i bolig går veldig sakte. I tillegg har man lite mulighet til å tilpasse seg dersom renten skulle stige fortere enn forventet. Pensjonsguttene anbefaler derfor at man anvender en nedbetalingskalkulator og gjør en vurdering opp mot annen sparing hva en har råd til. Har en akkurat etablert seg med første bolig anbefaler vi at man fokuserer litt ekstra på nedbetaling av huslånet.

Pensjonsguttene praktiserer litt ulik nedbetalingsstrategi. Finansakrobaten liker gjerne å betale ned litt ekstra i bolker, når anledningen byr seg. Amatøren foretrekker et ekstra månedlig trekk. Dette trekket er pr. dags dato beleielig nok tilsvarende en rentestigning på 1.25 % (Som er ca forventet nivå for 2021). På den måten kan jeg redusere nedbetalingene uten at dette påvirker husholdningens hverdagsøkonomi.

Vi anbefaler derfor at man tar en ekstra titt på huslånet sitt. Har en penger til overs og relativt høyt boliglån kan en kontakte sin bank og justere nedbetalingene deretter.

Vel spart!

 

 

Hvor skal renten?

Oppgang i de lange rentene har fått skylden for nedgangen på børsene i forrige uke. Den verste uken for amerikanske aksjer på to år. Hvor skal renten videre? Og hva er «normalrenten»?

Det er egentlig feil å omtale renten i entall, renter kan være så mangt. For å starte med den store verden så ser vi at «alle renters mor» den amerikanske 10-årige statsrenten har steget med 45 basispunkter (0,45 %-poeng) hittil i år. Den står nå i ca. 2,85 %. Oppgangen skyldes kort og godt at den amerikanske (og verdensøkonomien) for øvrig kjører for full fart og inflasjonen forventes å øke.

Her hjemme i Norge blir vi påvirket ettersom norske renter følger utenlandske renter tett. Den norske 10-årige statsrenten har steget med 30 basispunkter til 1,91 %. Samtidig ser vi at 3-måneders NiBOR som indikerer basisen for boliglånsrenten er omtrent uendret på 0,86 %. Vi og de aller fleste (andre) økonomiske eksperter der ute er mener at renten skal sakte men sikkert opp. Norges Banks rentebane indikerer at renten skal opp 1 gang i 2018 til 0,75 % og videre til 1,75 % i løpet av 2020. Hva som er normalrenten er ikke helt godt å si, men den er i hvert fall høyere enn den er i dag. Men trolig også en god del lavere enn rentene på tidlig 90-tallet. Da hadde vi en boliglånsrente på over 15 %!

Så hva betyr de økte rentene for deg som pensjonssparer? Jo, det får en masse konsekvenser. For det første må du belage deg på en høyere boliglånsrente, hvis du har flytende rente som de fleste nordmenn har. Dette må alle være forberedt på. For det andre så kan renten på dine innskudd og obligasjonsfond bli høyere. Det vil jo være ålreit å få en rente som er høyere enn inflasjonen! Når det gjelder aksjeinvesteringene dine så kan dette slå litt ulikt. Høyere renter er bra for aksjemarkedet fordi at det indikerer høyere økonomisk vekst og inflasjon. På den andre side kan aksjer falle i verdi som følge av at renteinvesteringer blir relativt sett mer attraktive. Dette kan lede investorer over fra aksjer og inn i renter, noe som vil senke aksjekursene. Samtidig vil høyere renter på sikt legge en demper på økonomiens og selskapenes vekst som følge av høyere finansieringskostnader. Dette kan medføre lavere inntjeningsforventninger og dermed lavere aksjekurser. Det betyr imidlertid ikke at vi mener at du bør selge alle aksjene dine. Som vi har argumentert for tidligere: vær tro mot din langsiktige strategi, og ikke forsøk å time disse bevegelsene.