IPS fyller snart 1 år!

Nå er det snart 12 måneder siden IPSkontoen ble et pensjonsalternativ for oss private sparere. Pensjonsguttene benyttet begge muligheten til å åpne egne kontoer i denne ordningen, men sparebeløpene er ikke de største. Enn så lenge. Som med andre spareformer må man vurdere IPS opp mot huslån, bufferkonto og annen sparing med lang eller mellomlang horisont.

Profesjonelle aktører har delte meningen om denne spareordningen. Vi har selv skrevet litt om fordeler og ulemper på bloggen med link til en meget dyktig skribent. Den største nedsiden ved IPSkontoen er selve bindingstiden. Det kan føles feil å binde pengene i 35 år når man har utestående fakturaer til bleier, strøm og lørdagsgodt i køen. På samme tid kan man bite seg merke i at mange finansaktører mener man bør sette av så mye som 10 % av sin inntekt til pensjon. Dette er ikke ensbetydende med at man skal sette disse pengene på IPS, men kanskje noen % bør settes til side i denne ordningen?

Pensjonsguttene har stor forståelse for at man ønsker å kunne disponere sparepengene sine fritt. Men har man litt fleksibilitet i privatøkonomien sin anbefaler vi at man vurderer IPS. En lang sparehorisont (bindingstid) kombinert med et bredt globalt indeksfond vil medføre at pengene dine vil trives og gro frem til arbeidsskoene parkeres for godt. Det faktum at pengene er underlagt binding er kanskje også en fordel for de av oss som er impulsive.

Tenker du på pensjon? Sparer du spesifikt til pensjon? Hiv noen hundrelapper i en IPS da vel. Så kan dere takke oss om 40 år. Smarte penger har laget en lønnsomhetskalkulator man leke seg litt med på fritiden. Den finner du her.

Vel spart!

banking business checklist commerce
Photo by Pixabay on Pexels.com

 

 

 

 

 

 

Rebalansere porteføljen din?

Pensjonsguttene er tilbake etter en velfortjent ferie, og det er på tide å se nærmere over investeringene vi har. Med de siste års oppgang i aksjemarkedene, spesielt for Oslo Børs, mener vi at det smart å rebalansere porteføljen. Med dette mener vi at aksjeandelen i porteføljen bør tas noe ned, da den trolig har driftet noe høyere enn strategisk vekt. Dette tar ned risikoen i porteføljen, og gir mulighet til å investere når markedet eventuelt skulle korrigere. Vi ønsker å kjøpe aksjer når de er «billig» og selge når de er dyre.

Øverst

Porteføljeutvikling for en standard 60 / 40 portefølje

Hvis vi tar utgangspunkt i en standard portefølje med 60 % aksjer / 40 % renter så vil avkastningen for de to aktivklassene påvirke fremtidig porteføljesammensetning, dersom du ikke gjør aktive grep. La oss si at du 1.mars 2016 investerte 6 MNOK i Oslo Børs Indeks og 4 MNOK i norske investment grade obligasjoner, så har aksjeporteføljen din gitt en avkastning på nesten 60 %, mens renteporteføljen din har bare økt med drøye 7 %. Din totale portefølje per utgangen av juni har vokst til 13,7 MNOK, hvorav aksjer utgjør 9,4 MNOK og obligasjoner utgjør 4,3 MNOK. Dette forutsatt 0 % skatt og at det er ikke foretatt noen transaksjoner i perioden. Dette gir da en ny porteføljesammensetning på 69 % aksjer / 31 % renter. Altså en vesentlig endring sammenliknet med din opprinnelige portefølje, og risikoen i porteføljen har økt betydelig. Figuren nedenfor viser utviklingen i de to delene av din portefølje.

2

Effektene av en rebalanseringsstrategi

Ved å implementere en rebalanseringsstrategi vil investor unngå store skift i porteføljens risiko. Rebalansering innebærer å gjøre handler for å bringe de faktiske andelene i aksjer/renter nærmere de strategiske vektene. Rebalanseringen er en nyttig disiplinerende effekt som vil være til nytte for deg som investor. En handlingsregel skal sikre at rebalansering skjer uavhengig av markedsforholdene, uten innblanding av følelser. I tilfellet over vil en rebalansering innebære å selge seg ned fra 69 % aksjer til 60 %, hvor provenyet vil benyttes til å øke andelen renter fra 31 % til 40 %.

Mange profesjonelle investorer har implementert en slik strategi, blant andre Oljefondet. De har hatt stor suksess med dette og periodisk rebalansering har gitt et vesentlig bidrag til avkastningen sammenliknet med en portefølje som drifter fritt. Ikke bare får du kontroll på risikoen i porteføljen, men det vil trolig også være lønnsomt.

Årsaken til at dette er lønnsomt er at du over tid vil kunne kjøpe aksjer når aksjer er billig, og selge aksjer når de er dyre. En stor del av variasjonene i aksjekurser kan trolig forklares med at risikopremien varierer i takt med konjunkturene. Premien er høy i perioder med høy usikkerhet om den økonomiske utviklingen. For eksempel vil dette være tilfelle under finanskrisen. I denne perioden med lave aksjekurser fra Oljefondet en stor kjøper av aksjer, dette på tross av usikkerheten i verden. På grunn av den sterke utviklingen i aksjemarkedene i tiden som fulgte ga dette et godt avkastningsbidrag til porteføljen. En strategi som tilsier kjøp av aksjer etter at kursene har falt mye, og selger aksjer etter en kraftig kursoppgang, tar sikte på å utnytte slik variasjoner i aksjemarkedspremien. Figuren nedenfor beskriver de ulike fasene i en aksjemarkedssykel. Vi er nå inne i lengre oppgangsfase der vi mener at aksjepremiene begynner å bli lave og det vil være fornuftig å selge aksjer for å rebalansere porteføljen til strategiske vekter.

3

Dette innebærer imidlertid at investor må tørre å øke risikoen i porteføljen når usikkerheten om den økonomiske utviklingen er høy. Som investor må man derfor ha evnen og viljen til å ta en slik risiko. Det betyr derfor at du ikke må ha tapt alle pengene på vei ned.

Sentrale spørsmål er hvilke øvre og nedre bånd man tillater aksjeandelen å svinge. Hvor ofte rebalanseringen skal skje er også et viktig beslutningspunkt. Her er det vanligste månedlig eller kvartalsvis. For begge problemstillingene er det en avveining mellom å holde seg så nær vektene som mulig, uten å pådra seg unødvendige transaksjonskostnader. Et bånd med avvik på  +/- 3 % fra den strategiske aksjeallokeringen kan være fornuftig, men man kan også tenke seg handlingsregler der du rebalanserer til de strategiske vektene for eksempel den første handelsdagen hvert kvartal/halvår/år.

Rebalansering innenfor aktivaklasser

På tvers av aktivaklasser vil rebalansering gi stor effekt, men også innenfor aktivaklasser kan rebalansering være hensiktsmessig. Dette kan for eksempel være for å balansere ut andelen investor har i ulike fond eller i aksjeandelen for enkeltaksjer. Dette innebærer at forrige periodes vinnere blir solgt litt ned, mens forrige perioders tapere vil bli kjøpt litt opp. Årsaken til dette er at selv om man har tro på alle investeringene i porteføljen vil gjøre det bra over tid, så vet vi samtidig at ikke alle vil levere og vi vet ikke hvilke som vil gjøre det. Det er også en disiplinerende effekt, som gjøres automatisk uten innblanding av følelser.

Oppsummering

Vi har tro på rebalansering av våre egne porteføljer. Vi mener at det er god risikostyring og kan gi høyere avkastning på sikt. Det tvinger oss til å gå mot markedstrender og mediastøy, og gir oss muligheten til å kjøpe aktiva som har underprestert og selge aktiva som har overprestert. Da sørger vi for å ha en fornuftig aksjeandel over tid.