Ikke sov bort pensjonen din!

Selv om vi Pensjonsguttene lever og ånder for pensjonssparing, er pensjonssparing kjedelig og uengasjerende for de aller fleste. I tillegg er det komplekst og for mange er dette noe som ligger langt inn i fremtiden. Dette blir for tung å sette seg inn i. Mange tenker nok at «det ordner seg»

koala-bear-9960_1920

DNB har foretatt kundeundersøkelser med sine pensjonskunder. Hensikten var å finne ut hvilken holdning kundene har til sparing og pensjonssparing spesielt. Svarene er nedslående. Blant annet sier kundene:

·         40 % vet ikke hvilken pensjonsordning de har

·         50 % vet ikke hvor mye deres arbeidsgiver sparer for dem i deres Innskuddspensjonsordning

·         70 % som starter i en ny jobb er ikke opptatt av pensjonsordningen når de vurderer tilbudet

Kundene sier også at Staten vil ta vare på dem og at de egentlig ikke er interessert i dette «pensjonsgreiene». Hele bransjen har en stor jobb å gjøre for å heve interessen for området. En viktig grunn til at folk ikke interesserer seg er at folk tidligere har hatt mindre ansvar for egen pensjon i den norske velferdsstaten, men dette er nå i ferd med å endres. En aldrende befolkning, en dyr velferdsstat vil gi et lavere pensjonsbidrag fra Staten. Samtidig vil pensjonsreformen med en overgang fra Ytelsespensjon til Innskuddspensjon for private arbeidsgivere gi et lavere bidrag fra arbeidsgiver. Arbeidstaker har et mye større ansvar selv. Et ansvar mange ikke er villige til å ta.

Det er ikke tvil om at pensjonssparing er viktig for fremtiden til de fleste nordmenn. Spørsmålet er hvordan bransjen kan skape et større engasjement og interesse for temaet. Du kan lese mer om våre starttips her, her og her!

Omagraf

Alternative statsbudsjetter og trussel mot IPS

Nå har ikke pensjonsguttene for vane å drive politiske synsing, men det blir svært fristende i disse tidene med alternative budsjetter. Da IPS ordningen ble innført var dette støttet av et bredt flertall, kun SV var i mot.

I årets alternative budsjett fra AP kan vi lese følgende.

Pensjonsklipp

Her legger vi merke til flere ting. AP ønsker at tjenestepensjon skal gjelde fra første krone. Veldig positivt, dette vil hjelpe svært mange i lavtlønnede yrker som arbeider i det private. Dernest ønsker Arbeiderpartiet å avvikle IPS med grunnlag i at ordningen har et skatteinsentiv. Pensjonsguttene vil påpeke at dette ikke er snakk om en reduksjon i skatt. Man får et skattefradrag påfølgende år som må betales tilbake ved uttak. Pensjonsguttene ville vært uenige, men mer forståelsesfulle for at AP f. eks hadde foreslått å fjerne skjermingen av innskudd mot formuesbeskatning. Det hadde gitt mening for et arbeiderparti.

En ren avvikling vil føre til at mange titalls tusen småsparere må avvikle en ordning som skal bøte på for lave offentlige pensjoner i fremtiden. Dette går direkte på bekostning av den stabilitet og kontinuitet man trenger for privat pensjonssparing.  Som vi har nevnt flere ganger må man ikke spare maksimumsbeløpet for at IPS skal bli et viktig bidrag når man blir pensjonist. Starter man tidlig nok kommer man langt med 100kr måneden!

Vi håper AP snur, og beklager vårt sterke politiske engasjement. Neste innlegg skal være kjedelig og med 100 % pensjonsfokus!

Rentespøkelset – Hva kan man gjøre?

Som du sikkert har fått med deg hevet Norges Bank styringsrenten i september. Dette har allerede medført at de fleste bankene har hevet sine boliglånsrenter ut til sine kunder. Dette betyr igjen at du rimelig snart må betale litt ekstra på huslånet. Her kommer vi med litt renteinformasjon samt noen tips til hva du kan gjøre dersom din bank har gitt deg den sure meldingen om heving.

Hvor skal renten?

Dette har vi i Penspar skrevet om i dette blogginnlegget. Hvis vi skal tro hva Øystein Olsen og mannskapet hans i Norges Bank signaliserer kan vi forvente oss dyrere lån de neste årene. Det vil jevnt og trutt komme rentehevinger og ifølge Mr. Olsens egne prognoser kan vi forvente en styringsrente på om lag 2 % i 2021. Dette medfører at de fleste vil betale et sted mellom 3.5 og 4 % på sine boliglån. Ca 1.5 % opp fra dagens nivå. Dette innebærer en økning årlig på 15000 kroner per million man har i lån i året, eller 1250 kroner måneden. Et typisk boliglån på 3 millioner vil således koste deg 45000 mer i året, eller 3750 mer i måneden. Man får naturligvis skattefradrag for gjeldsrenter så regnestykket blir noe hyggeligere når regnskapet skal gjøres opp.

Er du like lite imponert som denne damen vi fant på Pixabay? Les videre.

Lite imponert

Hva kan du gjøre?

Bankene er pliktig å varsle deg om rentehevinger. Du har sannsynligvis fått brev i din nettbank allerede. Les dette brevet nøye og se hva din nye rente blir. Såfremt denne ikke er uforandret eller har gått ned bør du sende din bankkontakt en surmaget epost som etterspør hvorfor nettopp du skal belemres med dette uhellet. Er du villig til å investere litt mer tid kan du hente inn tilbud fra konkurrerende banker. Det skader aldri å klage litt!

For de av dere som allerede synes lommeboken begynner å tynnes kan vi anbefale dette gamle innlegget som sier litt om fastrente.

 

Vel spart!